1. Forfallsdato
Forfallsdato er det tidspunktet kreditor tidligst kan kreve oppgjør. Dette vil normalt være forfallsdato på faktura. Av og til er det avtalt at debitor skal betale til kreditor uoppfordret en bestemt dato. I slike tilfeller vil dette være forfallsdato. Normal foreldelsesfrist er 3 år regnet fra forfallsdato.
2. Eventuell purring
Det er ikke lovpålagt å sende purring. Purring kan sendes når som helst etter forfall dersom det ikke beregnes purregebyr. Dersom det beregnes purregebyr kan purringen sendes tidligst 14 dager etter forfallsdato. Purregebyret er pr 1.1.2011. på kr 61,-
3. Inkassovarsel
Det er lovpålagt å sende inkassovarsel før en sak sendes til inkasso. Inkassovarselet skal alltid ha en betalingsfrist på minst 14 dager. Det kan beregnes purregebyr på kr 61,- for inkassovarselet. Dersom det i tillegg skal kreves purregebyr for tidligere sendt purring (totalt kr 122,-) må purringen ha en betalingsfrist på minst 14 dager.
4. Betalingsoppfording
Når en sak er sendt til inkasso er inkassoselskapet pålagt å sende en betalingsoppfordring. Det er flere krav til hvilke opplysninger betalingsoppfordringen skal inneholde. Det skal bl.a. opplyses om forbrukers mulighet til å kreve nemndsbehandling. Betalingsoppfordring skal alltid ha en betalingsfrist på minst 14 dager. Inkassoselskapet beregner seg et salær på betalingsoppfordringen. Salæret følger fastsatte maksimalsatser i henhold til inkassoforskriften. Se: http://www.inkasso.no/salaerer-og-gebyrer.shtml
5. Eventuelt telefonoppfølging
Av og til kan det være hensiktsmessig å kontakte skyldner før salærøkning. Debitor får på denne måten informasjon om at han kan slippe unna en fordobling av salæret. Dette kan han unngå ved å betale før det er gått 42 dager etter betalingsoppfordringen ble sendt. Dette kan være motiverende for betalingsviljen til debitor.
6. Salærøkning
28 dager etter forfall på betalingsoppfordringen dobles salæret. Veldig ofte sendes det samtidig ut et varsel om rettslig pågang til debitor med 14 dagers betalingsfrist.
7. Telefon
Vi vil nå forsøke å komme i dialog med skyldner for å få en avtale om betaling. Dette vil ofte være en nedbetalingsavtale men kan også være at debitor innvilges en lengre betalingsutsettelse, gjerne med en påfølgende nedbetalingsavtale, mot at det signeres gjeldsbrev. Et gjeldsbrev regnes som et tvangsgrunnlag på lik linje med en dom (se rettskritt). Dette vil også være kostnadsbesparende for kreditor i forhold til rettskritt.
8. Rettsskritt
Fra 1. januar 2006 kan fordringshavere begjære utlegg uten å ha dom for kravet. Det er bare dersom skyldneren reiser innsigelser mot kravet, at det vil bli nødvendig å behandle saken i forliksrådet.
8.1 Betalingsannmerkning
På næringsdrivende registreres det betalingsanmerking 30 dager etter at betalingsoppfordringen ble sendt. På privatpersoner registreres det betalingsanmerking 30 dager etter rettskritt er igangsatt.
9. Utenrettslig pågang
Av ulike årsaker kan vi komme frem til at det ikke er hensiktsmessig å foreta rettskritt i en sak på det nåværende tidspunkt. Vi vil da følge en utenrettslig innkrevingsstrategi og vurdere fortløpende om det vil være hensiktsmessig å foreta rettskritt. Når det føres en utenrettslig innkrevingsstrategi vil debitor bli jevnlig fulgt opp i form av kredittsjekk, brev, telefoner, sms og mail.
10. Betalingsavtale
Dersom vi lykkes med å inngå en fornuftig betalingsavtale med debitor vil denne avtalen administreres av oss. Ved eventuelt mislighold av den inngåtte avtalen vil vi på nytt vurdere om det skal foretas rettskritt eller ikke. Vi vil selvsagt forsøke å komme i en ny dialog med skyldner.
