For å få en best mulig løsning i sakene er det viktig å kunne kategorisere skyldner.
I fremstillingen under har vi delt disse inn i 4 hovedgrupper De fleste vil imidlertid havne et sted imellom disse ytterpunktene.
Det er viktig å tilpasse innkrevingsstrategien til situasjonen for den bedriften/personen man har å forholde seg til.
Dersom man kun følger en forhåndsvalgt strategi fremfor å foreta en individuell behandling i hver enkelt sak, kan dette få store konsekvenser for sluttresultatet. Det holder heller ikke å foreta en slik vurdering kun en gang.
Det kan skje store endringer i skyldners livssituasjon på kort tid. Dette er det viktig å fange opp raskest mulig. Man vil da til en hver tid ha best mulig forutsetning for løsning i saken.
- Høy evne / lav vilje: I denne gruppen finner vi gjerne personer som har grei inntekt, men rotete økonomi.
Disse har ikke betalingsvilje og bryr seg heller ikke stort om de ubetalte kravene. Man forventer en middels løsningsgrad på krav som rettes mot denne gruppen.
. - Høy evne /Høy vilje: Typisk for denne kategorien er større bedrifter. De har både evne og vilje til å betale fordringene sine. Problemet er gjerne internt byråkrati i bedriften som forårsaker forsinkelser før fakturaer blir godkjent og betalt.
. - Lav evne / Lav vilje: I denne gruppen finner vi gjerne personer som har ”falt ut av samfunnet”. Disse har ikke betalingsevne og bryr seg heller ikke om de ubetalte kravene. Man kan ikke forvente en høy løsningsgrad på krav som rettes mot denne gruppen.
. - Lav evne / Høy vilje: Minstepensjonisten som har fått skyhøy strømregning er et typisk eksempel for denne gruppen. Her gjelder det å finne en løsning i form av en nedbetalingsavtale som skyldner kan klare å overholde. Å foreta rettskritt mot denne gruppen vil virke mot sin hensikt og bare redusere mulighetene for løsning.
