Forfalte, misligholdte, uimotsagte krav – Inkasso
Inkasso i Norge skjer innenfor to områder:
1) Utenrettslige inndriving
2) Rettslig inndriving
Den utenrettslige inndrivingsperioden dekker alle aktiviteter som både fordringshaveren og inkassobyrået iverksetter – FØR de sender saken til Forliksrådet og/eller Namsmannen. Begge parter er berørt av Inkassolovens regler om God Inkassoskikk samt kapitelet som omhandler varslingsplikt.
Den rettslige inndrivingsperioden starter med det første rettslige skrittet uansett om det er hos Forliksrådet eller om det er direkte til Namsmannen (sikret krav). Her er både Tvisteloven og Tvangsfullbyrdelsesloven sentrale.
Dersom man begynner med den utenrettslige perioden må man først se på forholdet mellom Kreditor og Debitor (Fordringshaver og Skyldner). De fleste krav er «usikrede krav», d.v.s. fakturakrav. Her må man være oppmerksom på at Kjøpslovens § 45 sier at et fakturagebyr overfor forbruker kun kan beregnes dersom man har gjort kjøperen oppmerksom på dette på forhånd (at salgsprisen er beregnet på kontant oppgjør). Overfor næringsdrivende stiller det seg annerledes. Dersom det dreier seg om Håndverkstjenester må man være oppmerksom på Lov om Håndverkstjenester m.m. for forbrukere § 36 som faktisk sier at man uansett ikke har anledning til å beregne denne type gebyrer overfor en forbruker.
Når det gjelder renter har man ved forskrift fastsatt forsinkelsesrentesatsen til 9,25% p.a. i forbrukerforhold fra 1. juli 2011. Denne kan kun avvikes dersom det er snakk om avtalt og faktisk rentesats i kredittforhold (finansiell rente). Forsinkelsesrenten vil da være den samme som den finansielle renten. Overfor næringsdrivende kan man fortsatt avtale en avvikende rentesats.
Når et krav er forfalt til betaling (misligholdt) har fordringshaveren rett til å forfølge sitt krav (figur 1). Dersom han ved purring/varsling ønsker å beregne purregebyrer må han forholde seg til Inkassoforskriften. Denne fastslår at fordringshaveren kun kan kreve gebyr ( inntil kr. 61,00 ) for to varsler. Som regel er dette en ordinær purring og et Inkassovarsel. Disse må sendes tidligst 14 dager etter ordinært forfall og med minimum en 14 dagers betalingsfrist. Dersom man bruker kortere frister eller sender varslet tidligere kan man ikke beregne purregebyr. Tidspunktet for når et krav er mislighold avhenger av hva som er fastsatt i betalingsbetingelsene. De aller fleste vareleverandører påfører sine fakturaer en tekst som tilsier at oppgjøret skal være på konto innen fristen. Dersom dette ikke er gjort vil skyldneren kunne levere betalingsoppdraget i bank eller post innen fristen.
Når fristen i et Inkassovarsel er utløpt velger de fleste å oversende saken til et inkassobyrå (figur 2). Disse er pålagt, ved lov, å sende en Betalingsoppfordring. Denne skal ha en betalingsfrist på minimum 14 dager.
Et inkassobyrå har rett til å beregne såkalte utenrettslige inndrivingskostnader. Disse er fastsatt i Inkassoforskriftens kapitel 2 og er å sammenligne med salærene som byråer og advokater beregnet før den nye inkassoloven trådte i kraft. Beregningen er imidlertid noe spesiell: Dersom fristen i betalingsoppfordringen oversittes med 28 dager (altså 14 + 28 dager) vil satsene økes. I praksis snakker vi om en fordobling. Her må skylder i tillegg være oppmerksom på at det hele og fulle beløp som er beregnet i betalingsoppfordringen (HOVEDKRAV, RENTER OG SALÆRER) må være betalt for å unngå denne doblingen av salæret. Det skjer faktisk selv om man har tatt kontakt og avtalt en betalingsordning innen den gitte fristen – dersom betalingsordningen medfører at det tar mer enn 42 dager før ALT er betalt.
I den utenrettslige inndrivingsperioden vil ofte byråene benytte anledningen til å søke kontakt med skyldner. Dette skjer både ved telefonhenvendelser og besøk på døren. De fleste oppegående byråer utsteder spesielle identifikasjonskort til de medarbeidere som driver oppsøkende virksomhet. Slik kan man være trygg på at de virkelig representerer byrået og fordringshaveren.
Det bør nevnes at både fordringshaver og byrå kan fravike de ordinære satsene. Dette blir sjeldent gjort da man i slike tilfelle snakker om faktiske kostnader, som det skal dokumenteres/redegjøres for.
Dersom byrået ikke oppnår kontakt eller får til en avtale i den utenrettslige perioden vil saken måtte oversendes rettssystemet. For fakturakrav betyr dette at saken presenteres enten for namsmannen ( Begjæring om utlegg jfr. TVFBL § 7-2) eller for Forliksrådet (forliksklage). Førstnevnte er også omtalt som “direkte tvangsinndrivelse av uimotsagte krav”. Dersom det kommer innsigelser mot kravet mens det ligger til behandling hos namsmannen vil det ikke bli tatt pant/utlegg. Saken vil bli videresendt til Forliksrådet. Forliksrådet gir partene anledning til å møtes. Vi gjør oppmerksom på nye regler fra 1.1.2008 (Ny Tvistelov). Kostnadene her er fastsatt i Tvistelovens § 6-13.
Når oppfyllelsesfristen i en dom har utgått vil byrået henvende seg til Namsmannen med en begjæring om utlegg (utpanting). Namsmannen vil da gjøre en undersøkelse av hva som kan være «tjenlig utlegg», d.v.s. hva som en person eller et firma har av eiendeler som det kan tas pant i.
Disse blir i senere omgang omsatt ved tvangsdekning (auksjon).
De totale kostnadene ved en full rettslig forfølging av forbruker, ikke næring (Hovedkrav kr. 4.500,-) kan være:
AKTIVITET
Utenrettslig inndrivingskostnad =( UI )
Rettslig inndrivingskostnad = ( RI )
Rettsgebyr til Staten = ( RS )
| UI | RI | RS | |
| Tas opp til inkasso: | 610,00 | ||
| Etter 42 dager: | 610,00 | ||
| Forliksklage: | 860,00 | 860,00 | |
| Begjæring om utlegg: | 860,00 | 1.591,00 | |
| Gjennomført utleggsforretning: | 0,00 | ||
| Tvangssalg løsøre: | 860,00 | 4.386,00 | |
| Sum: | 1.220,00 | 2.580,00 | 5.837,00 |
Med tillegg av ovennevnte kostnader, men fortsatt uten å ha beregnet renter, vil kravet totalt ha steget til kr. 14137,00 ! (Basert på gjeldende satser pr 2011)
Merk: Rettsgebyr til Staten er ca 65% av omkostningene.
Kilde: NIF – Norsk Inkassobyråers Forening
