Lavere inkassosatser gir merkostnader for de som ikke kan betale for seg

Fra 1. januar 2010 reduseres inkassosatsene med mellom 20 og 50 prosent.

Generalsekretær Thor A. Andersen i Norske Inkassobyråers Forening.

Regjeringen mener dette vil styrke stillingen til personer med gjeldsproblemer, noe generalsekretær Thor A. Andersen i Norske Inkassobyråers Forening imøtegår.

Politisk fundert
Andersen mener at endringen er politisk fundert og ikke har noe med kampen mot fattigdom å gjøre:
–  De som først og fremst premieres med denne endringen er de som gjør opp for seg i den utenrettslige perioden. Hele 65 prosent av sakene som gjøres opp blir betalt innen de første 42 dagene. Vi spør oss da om de som betaler i denne perioden virkelig er fattige?

Les flere inkasso-artikler

Merkostnader for de som ikke kan betale
– Imidlertid er det én gruppe som ikke har mulighet for å betale og som derfor ender opp i forliksrådet eller hos namsmannen, påpeker Thor A. Andersen. – Dette medfører en rekke merkostnader, særlig rettsgebyrer.

Flere saker til namsretten
– Med redusert inntekt i oppstartsøyeblikket må byråene vurdere å sende flere saker til namsmannen. Dermed øker kostnadene for dem som ikke kan gjøre opp for seg. Dette er dokumentert overfor myndighetene, som valgte å se bort fra dette og presentere endringen som et håndslag til fattigdoms-Norge. Et billig poeng i valgkampen, mener generalsekretæren.

Opptil 40 prosent reduserte inntekter
– Har du noe estimat for hvor stort inntektsbortfallet vil kunne bli for inkassobransjen?
– For byråer hvor forbrukersaker utgjør en mindre del av porteføljen kan det komme helt ned i 15 prosent reduksjon. For byråer med mange saker mot forbruker og innenfor området 2.500 til 10.000 kroner, kan det komme helt opp i 40 prosent.

Næringslivet må ta ansvar
– Vil de lavere satsene kunne føre til et redusert antall inkassobyåer eller en strukturendring i bransjen?
– Ja, begge deler. Bransjen er nå i reforhandling med sine oppdragsgivere, som er hele det norske næringslivet. Dersom næringslivet tar ansvar, slik som lovgiver har håpet, vil de fleste byråene kunne drive videre.

Mangfoldig inkassobransje
– Er det for mange inkassobyråer i Norge i dag?
– Etter min mening: Nei. Vi er veldig heldig med at vi har en mangfoldig inkassobransje. Vi har små og mellomstore selskaper, som enten arbeider innenfor nisjer eller konsentrerer seg om lokale og regionale markeder, og vi har de store nasjonale. Dette skaper konkurranse, til beste for både fordringshaver og skyldner.  

En myte at bransjen tjener mye penger
– Har inkassobransjen tjent for mye penger i Norge?
– Det er nok en myte at inkassobransjen tjener mye penger. Bare se på høringsuttalelsen fra Kredittilsynet, avslutter generalsekretær Thor A. Andersen i Norske Inkassobyråers Forening.

Sårbar bransje
Kredittilsynet skriver i sin høringsuttalelse at en stor del av inkassobransjen kan være sårbar for reduksjoner i salærsatsene. En svekkelse av inkassobransjens inntekter i en periode der det hersker uro og usikkerhet om likviditetsforholdene både i næringsliv og finansmarked, kan medføre risiko som en ikke har oversikt over.

En forutsetning for god adferd
God økonomi i foretakene anses å være en nødvendig forutsetning for god adferd, mener Kredittilsynet. Etterlevelse av de faglige og etiske normene for god inkassoskikk, effektiv drift og forsvarlig ivaretagelse av kundemidler, sikres best når virksomheten drives på et sunt økonomisk grunnlag.
Norske Inkassobyråers Forening 

Forfalte, misligholdte, uimotsagte krav – Inkasso

Inkasso i Norge skjer innenfor to områder:

1) Utenrettslige inndriving
2) Rettslig inndriving

…

I sammarbeid med inkassobransjen gir vi deg seks gode råd til hvordan du bør forholde deg dersom du har betalingsproblemer.

…

Forskrift om endringar i forskrift 14. juli 1989 nr. 562 til inkassoloven m.m. (inkassoforskriften)

Fastsett ved kgl. res. 4. september 2009 i medhald av lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) §§ 19 og 20. Fremja av Justis- og politidepartementet.

I forskrift 14. juli 1989 nr. 562 til inkassoloven m.m. (inkassoforskriften) blir det gjort følgjande endringar:
§ 1-4 andre ledd skal lyde:

Dersom skyldneren har pådratt seg en forpliktelse i egenskap av å være forbruker, er den gebyrmessige erstatningen etter første ledd:

for krav t.o.m. kr 2.500 0,5 ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr 10.000 1 ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr 50.000 2 ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr 250.000 4 ganger inkassosatsen
for krav over kr 250.000 8 ganger inkassosatsen

I andre tilfeller er den gebyrmessige erstatningen etter første ledd halvannen gang satsen i forbrukerforhold.
§ 2-1 andre ledd skal lyde:

De maksimale beløpssatsene i §§ 2-2 og 2-3 gjelder der skyldneren har pådratt seg en forpliktelse i egenskap av å være forbruker. I andre tilfeller er maksimalsatsene i §§ 2-2 og 2-3 halvannen gang satsene i forbrukerforhold.

§ 2-2 første ledd første punktum skal lyde:
Maksimale beløpssatser for skyldnerens erstatningsplikt for fordringshaverens utenrettslige inndrivingskostnader er for det enkelte krav:

for krav t.o.m. kr 2.500 0,5 ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr 10.000 1 ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr 50.000 2 ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr 250.000 4 ganger inkassosatsen
for krav over kr 250.000 8 ganger inkassosatsen

§ 2-3 første ledd skal lyde:
Dersom skyldneren har oversittet betalingsfristen i en betalingsoppfordring, jf annet ledd, med mer enn 28 dager, er de maksimale beløpssatsene for skyldnerens erstatningsplikt for fordringshaverens utenrettslige inndrivingskostnader for det enkelte krav:

for krav t.o.m. kr 2.500 1 ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr 10.000 2 ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr 50.000 4 ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr 250.000 8 ganger inkassosatsen
for krav over kr 250.000 16 ganger inkassosatsen

II
Forskrifta gjeld frå 1. januar 2010.
Endringane gjeld berre for krav som forfell 1. januar 2010 eller seinare.